Målselv Idrettslag ble stiftet i Sollia i Målselv søndag 11. februar 1906 – og da under navnet «Maalselvens Idrætslag». Stiftinga foregikk i Erik Amundsens hus – den store røde stua, som fortsatt står i Sollia. 34 medlemmer tegnet seg fluksens, og det var som tidens ånd tilsa, bare menn som ble medlemmer der og da. Nå gikk det heldigvis ikke mange årene før kvinnene kom med.

Første formann i det nystiftede laget ble Peder Leonhard Olsborg fra Olsborg. Han var nettopp uteksaminert fra Underoffiserskolen i Harstad (1905), og sammen med lærer Olav Tretvold ble de pådrivere for å stifte idrettslaget. Tretvold var utdannet ved statens gymnastikkskole og underviste bl.a. ved Rognmo skole.

Ski og skøyter

Det var skiidretten det lå best til rette for, men laget hadde også skøyteløp, svømming og friidrett på programmet. Så var et viktig formål det å fremme kameratslig samvær. Etter hvert gikk de tidligere lag «Fossenes skiklubb» og «Maalselvens

Skilag» inn i Målselv Idrettslag, og dermed kom laget til å hyse skiløpere som Johan O. Rognmo – eller Bergseten – som han ble kalt, og broren Olaf Rognmo. De tok begge kongepokaler i skiløp. Johan tok den siste kongepokal som ble satt opp i kong Oscar 2.s tid som svensk-norsk konge, og Olaf tok 2 kongepokaler. Ikke mindre imponerende var det at naboen, Sigurd Bruvoll, tok kongepokal i 1914. Dermed hadde det seg slik at de fire første kongepokaler i skirenn som ble tatt av målselvinger, og visstnok de første som ble tatt i Nord-Norge i det hele tatt havnet i Rognmokretsen – ved foten av oppkjøringa til Målselv Fjellandsby. Nå kan det være riktig å nevne at det på den tida var satt opp kongepokaler også i landsdelsrenn.

Sollibakken var lagets første hoppbakke, og i 1908 vant legendariske Peder Simonsen Kallbekken fra Salangsdalen og Bardu hopprenn her. Georg Kaasen fra Burfjord vant kombinert. Allerede i 1907 hoppet man over 40 m i Sollibakken.

Når det gjaldt skøyteløp, så lå det ikke så vel til rette for det, men av og til kunne elveisen være brukbar. I 1910 ble det arrangert skøyteløp på Målselva ved Moen, og her vant han Sverre i Hauglia 500 m på 49,2 sek. Nummer 2 ble J. Finbakken på 58,6 sek. Man må anta at de rente på stokkskeiser. Det ligger en hel verden mellom dem og dagens klappskøyter.

Utover på 1930-tallet kom det første av de virkelig store navn fra Målselv – møllerhaugingen Emil Kvanli. I alt tok han 6 kongepokaler, og premiene hans er gitt til Målselv kommune av etterslekta. Krigen kom og ødela en del for Emils karrikere. Han hadde sin bakgrunn i Målselv Idrettslag, men representerte Drammen da han var på topp. Senere tok han administrativt ansvar i Målselv Idrettslag.

En annen skiløper fra Møllerhaugen og Målselv Idrettslag var den som virkelig førte Målselvnavnet ut i verden, nemlig Sverre Stenersen. Olympisk mester og verdensmester ble han i kombinert, og var i sin tid også utvilsomt en av verdens beste spesialhoppere. Han erobret i alt 14 kongepokaler. Det var andakt ved radioapparatene når Sverre Stenersen ble annonsert å være i tilløpet. Da han hoppet 112 meter i Planica i 1950,var målselvingene i ekstase. Det var ingen nordmann som inntil da hadde hoppet så langt.

Fotball, handball og friidrett

Fra 1920-årene og utover gjorde også andre idretter enn skiidretten sitt inntog i Målselv. Det var lokale initiativ rundt om i det området som etter hvert ble Målselv Idrettslags nedslagsfelt. På Karlstad etablerte man fotballaget «Futt» (tidligere kalt «Hauken») med bane på Langjutmoen. Rossvoll hadde sin egen bane inne i moene sør for veien mot Møllerhaugen, og laget hette «Ravn». Møllerhaugen hadde eget lag, «Møllerhaugen Idrettslag», med bane ovenfor Storli. På Målsnes hadde vi «Atom», og også på Kjellmoen, i Takelvdal og i Fagerfjellet var det fotballag. Målselv Idrettslags fotballgruppe ble etablert 23. februar 1949 i ungdomshuset på Rossvoll, og fikk sitt hovedsete i Rossvoll-Karlstadområdet. Før fotballgruppa ble etablert, hadde Målselv Idrettslag likevel fotball på programmet. Lagets bane lå på Moen – ute i neset utenfor Alf Andersens hus (nå Solbergs). Her var man litt plaget av sandfokk, så man gikk over til å bruke en bane tyskerne hadde anlagt litt nordøst for aldersheimen. Man brukte også ei tid ei grasslette innenfor skoleanleggene på Olsborg. Senere kom så banen ved samfunnshuset på Moen, som har vært i bruk opp mot vår tid.

Like etter krigen ble det etablert et nytt idrettslag i det gamle nedslagsfeltet til Målselv Idrettslag. Det tok navnet «Dølaguten» og var i drift en tiårs tid. De hadde både ski, fotball og handball på programmet. Dannelsen av dette laget var vel på mange måter en reaksjon på at hovedsetet for Målselv Idrettslag på en måte ble flyttet ut av det opprinnelige nedslagsfeltet for laget og ned til Karlstadområdet. Senere ble det forsoning, og i dag er man samlet om Målselv Idrettslag igjen, og «Dølaguten» gikk inn som lag i 1957.

Resultatmessig har Målselv Idrettslag svingt opp og ned, slik det gjerne kan være for lag der man i hovedsak må satse på frivillighet. En del høydepunkter har det vært, f. eks. da juniorlaget ble kretsmester i 1972. I 1979 et jentelag fra Målselv Idrettslag for første gang i serien.

Lars Nymo Trulsen er den Målselvspilleren som har spilt på høyest nivå. Sesongen 2000 og 2001 spilte Lars for Tromsø IL i Eliteserien.

Viljen til å gjøre Målselv Idrettslag til et markant lag også innenfor fotballen, har nok vært der, men forholdene for å drive denne sporten har ikke vært alltid vært de beste. I vår tid kreves det skikkelige anlegg skal man ha noen forutsetning for å høyne nivået. Det svært moderne kunstgressanlegget som åpnes på Olsborg sommeren 2012, kan være det som skal til for å sette Målselv Idrettslag skikkelig i salen også når det gjelder fotball.

Oppsummert historikk:

  • Maalselven idrettslag ble stiftet i Sollia 11 februar 1906.
  • Ski, hopp (Sollibakken), skøyteløp (på Målselva), svømming, friidrett, orientering og fotball er sentrale aktiviteter i idrettslagets historie.
  • Mellom 1930 og frem til 1950, ble det startet en rekke fotballklubber og lag i bygda. Møllerhaugen IL , Futt (Karlstad/Holmen), Dølagutten (Moen), Ravn IL (Rossvoll), Atom (Målsnes), Kjellmoen IL, Fagerlidal og Storm.
  • Målselv Idrettslags forballgruppe ble stiftet 23 februar 1949. Stiftelsesmøtet fant sted på ungdomshuset Karlstad/Rossvoll og har etter dette eksistert i over seksti år.
  • Friidretten fikk ett sterkt oppsving på 1970-tallet.
  • Målselvkarusellen, nord-norsk mesterskap (1985) og kalottkamp (1990).

Profiler:

  • Johan O Rognmo og Olaf Rognmo - Begge tok kongepokaler i skiløp.
  • Sigurd Bruvold - Kongepokal i 1914.
  • Emil Kvanli tok 6 Kongepokaler - Premiene er gitt til Målselv kommune.
  • Sverre Stenersen - Olympisk mester og verdensmester i kombinert. Sverre tok 14 Kongepokaler.
  • Lars Nymo Trulsen - Fotballspiller i Tromsø IL og Tromsdalen UIL gjennom flere sesonger. Oppfostret og gitt grunnopplæring i Målselv IL. 

Kameratskap, samhold og stolthet over å høre til er sentrale begreper i vår historie.